Nyresvikt hos katt – symptomer, behandling og prognose

Nyresvikt hos katt er en av de vanligste alvorlige sykdommene hos middelaldrende og eldre katter. Men «nyresvikt» dekker to ganske forskjellige forløp: en plutselig skade som kan være reversibel, og en gradvis sykdom som ikke går over, men som mange katter lever godt med i lang tid. Forskjellen avgjør alt – både hva som haster, hva behandlingen går ut på, og hvordan det går.

Hva betyr nyresvikt hos katt?

Nyrene renser blodet for avfallsstoffer, regulerer væske- og saltbalansen, og bidrar til blodtrykk og produksjon av røde blodceller. Svikter denne funksjonen, samler avfallsstoffene seg opp, og katten blir dårlig.

Det som ofte kalles kronisk nyresvikt hos katt, omtales i dag mer presist som kronisk nyresykdom, forkortet CKD. Grunnen er at «svikt» høres ut som et sluttstadium, mens sykdommen i virkeligheten har flere stadier – og de tidlige gir ofte ingen symptomer i det hele tatt.

De to forløpene:

• Akutt nyreskade oppstår i løpet av timer eller dager. Den kan skyldes blant annet giftstoffer, urinveisobstruksjon eller alvorlig redusert blodtilførsel til nyrene, for eksempel ved kraftig dehydrering eller sirkulasjonssvikt. Behandles den raskt nok, kan nyrefunksjonen komme helt eller delvis tilbake.
• Kronisk nyresykdom utvikler seg over måneder til år. Nyrevev erstattes gradvis av arrvev. Det tapte kommer ikke tilbake, men forløpet kan bremses, og symptomene kan behandles.

De er altså ikke to varianter av det samme. De har ulikt hastverk, ulik behandling og ulik prognose.

Når haster det?

Akutt nyreskade hos katt

Akutt nyreskade kommer brått, og katten blir tydelig syk. De vanligste årsakene:

Giftstoffer

Liljer er den klassiske. Hele planten er giftig for katt – blomst, blad, stilk, pollen og vannet i vasen. Selv små eksponeringer kan være alvorlige: pollen på pelsen som katten slikker i seg, eller vann fra vasen, er nok til at du skal kontakte veterinær umiddelbart. Det finnes ingen kjent sikker minstedose, og skaden på nyrene kan være omfattende før eieren merker noe.

Frostvæske med etylenglykol er den andre. Den smaker søtt, og små mengder er nok. Les mer om forgiftning hos katt.

Enkelte legemidler beregnet på mennesker er også nyreskadelige for katt. Gi aldri smertestillende fra eget medisinskap.

Urinveisobstruksjon

Når urinen ikke kommer ut, stiger trykket bakover mot nyrene. Dette rammer særlig hannkatter, som har trangere urinrør. Tilstanden er smertefull og livstruende. Ved mistanke om urinstopp skal katten til veterinær umiddelbart.

Redusert blodtilførsel og dehydrering

Nyrene tåler dårlig å få for lite blod. Kraftig dehydrering, sirkulasjonssvikt, blodtap eller alvorlig sykdom andre steder i kroppen kan gi nyreskade som følgetilstand.

Infeksjon

Bakterier som stiger opp fra urinveiene til nyrene kan gi nyrebekkenbetennelse, med feber, smerte og nedsatt allmenntilstand.

Kronisk nyresykdom hos katt

Dette er den formen som rammer flest, og risikoen øker klart med alder.

Nyrene har stor reservekapasitet. Det betyr at en betydelig del av funksjonen kan være tapt før katten viser tegn i det hele tatt – og det er derfor mange katter først oppdages når sykdommen har kommet et stykke.

Hos de fleste katter finner man ingen enkelt årsak. Det man vet spiller inn:

• alder – forekomsten stiger tydelig hos katter over ti år
• tidligere akutt nyreskade
• arvelige nyresykdommer hos enkelte raser
• langvarig betennelse i nyrevevet
• enkelte infeksjoner og obstruktive tilstander

Symptomer på nyresykdom hos katt

Ved kronisk nyresykdom kommer tegnene snikende, og de forveksles lett med «at katten blir gammel»:

• Økt tørste og økt urinmengde. Ofte det aller første. Kattekassa blir våtere, vannskåla tømmes raskere. Les mer om katt som drikker mye.
• Vekttap og tap av muskler. Kjennes tydeligst langs ryggraden og over bakparten.
• Nedsatt appetitt, ofte vekslende – katten spiser noen dager og lite andre.
• Oppkast og kvalme. Noen katter står bare over matskåla uten å spise.
• Sløv pels. Katten orker ikke stelle seg like godt.
• Mindre aktivitet, mer søvn, mindre hopping.

Ved akutt nyreskade er bildet et annet: katten blir dårlig i løpet av kort tid, med slapphet, oppkast, dehydrering og gjerne endret eller opphørt urinproduksjon. I alvorlige tilfeller kommer nevrologiske tegn.

Merk at urinmengden kan gå begge veier. Tidlig i forløpet tisser mange katter mer enn normalt; senere, eller ved alvorlig akutt skade, kan den avta eller stanse helt.

Hvordan stilles diagnosen?

Utredningen av nyresvikt hos katt bygger vanligvis på blodprøver og urinundersøkelse sammen med sykehistorie og kliniske funn. Ved behov brukes også blodtrykksmåling og bildediagnostikk for å bekrefte årsak og omfang.

• Kreatinin i blodet, som stiger når nyrefunksjonen synker
• SDMA, en nyere markør som ofte stiger tidligere enn kreatinin
• Urea, fosfor, kalium og øvrige elektrolytter
• Urinens konsentrasjon. Syke nyrer klarer ikke å konsentrere urinen, og fortynnet urin sammen med høy kreatinin er et sterkt holdepunkt.
• Protein i urinen, som både påvirker prognosen og behandlingen
• Blodtrykk
• Tegn på urinveisinfeksjon, som kan forekomme samtidig og påvirke behandlingen
• Ultralyd ved behov, for å se på nyrenes størrelse og struktur

Ved kronisk sykdom måles kreatinin helst to ganger på en stabil katt før stadium settes. Én enkelt verdi hos en dehydrert eller stresset katt gir ikke et riktig bilde.

IRIS-stadier – hva betyr stadium 1 til 4?

Internasjonalt brukes et system fra International Renal Interest Society, forkortet IRIS, til å dele kronisk nyresykdom inn i fire stadier. Det er ikke akademisk pynt – stadiet hjelper veterinæren å velge behandling og vurdere prognose.

• Stadium 1: dokumentert nyresykdom, men kreatinin kan fortsatt ligge innenfor referanseområdet. SDMA eller andre funn kan avsløre sykdommen.
• Stadium 2: mild reduksjon i nyrefunksjonen. Mange har fortsatt få eller ingen kliniske tegn, men det er nå oppfølgingen begynner å bety noe.
• Stadium 3: moderat redusert funksjon. Kliniske tegn blir vanligere.
• Stadium 4: alvorlig redusert funksjon og høy risiko for uremiske symptomer.

I tillegg graderes katten etter protein i urinen og blodtrykk. To katter i samme stadium kan altså ha ganske ulik behandling og ulikt forløp, avhengig av disse to.

Stadium settes ut fra kreatinin og/eller SDMA hos en stabil katt. Er markørene uenige, vurderes helheten. Akutt nyreskade graderes for seg, etter et eget system basert på kreatinin og urinproduksjon.

Behandling av akutt nyreskade

Her handler alt om tid. Behandlingen går ut på å fjerne eller motvirke årsaken, gjenopprette sirkulasjonen til nyrene, og støtte katten mens vevet får sjansen til å hente seg inn.

I praksis betyr det som regel innleggelse med intravenøs væskebehandling, tett overvåking av urinproduksjon og blodverdier, kvalmestillende og smertelindring, og behandling av den utløsende årsaken – for eksempel å avlaste en blokkert urinblære.

Utfallet spenner vidt: noen katter blir helt bra, noen sitter igjen med varig redusert nyrefunksjon og går over i kronisk nyresykdom, og noen overlever ikke. Hvor raskt behandlingen kom i gang, er en av de viktigste faktorene.

Behandling av kronisk nyresykdom

Kronisk nyresvikt hos katt kan ikke kureres, men den kan behandles – og forskjellen på behandlet og ubehandlet er stor.

Behandlingen bygger på fire ting: nyrediett, nok væske, kontroll på blodtrykk og fosfor, og lindring av symptomer som kvalme og nedsatt appetitt. Alt tilpasses stadium og den enkelte katten.

Noen katter får også væske under huden hjemme mellom kontrollene. Det høres mer dramatisk ut enn det er, og mange eiere lærer det raskt.

Nyrediett – fosfor, protein, energi og appetitt

Her er det mye misforståelser i omløp, så la oss ta det presist.

Fosfor er det viktigste. Når nyrene ikke lenger klarer å skille ut fosfor, hoper det seg opp, og opphopningen driver sykdommen videre. Kontrollert fosforinntak er den best dokumenterte enkeltfaktoren i kostholdet. Effekten kommer ikke over natten – full effekt ses først etter fire til seks uker, og da bør blodprøven tas på nytt.

Proteininnholdet er moderert, ikke fjernet. Terapeutiske nyredietter inneholder vanligvis mindre protein enn vanlige vedlikeholdsfôr, men skal fortsatt dekke kattens behov for essensielle aminosyrer og gi tilstrekkelig energi. Kvaliteten og biotilgjengeligheten betyr like mye som mengden, og mengden må tilpasses den enkelte katten. Å gi mest mulig protein er ikke et mål, og å sulte katten på protein er det heller ikke.

Energi er avgjørende, og undervurderes ofte. Katter med nyresykdom taper vekt og muskelmasse. Får katten nok kalorier, holder mange seg stabile i vekt og hold.

Det leder til det viktigste praktiske rådet: en katt med nyresykdom som ikke spiser nok, skal ikke sulte for at dietten skal være perfekt. En litt mindre ideell mat katten faktisk spiser, er bedre enn en perfekt mat den lar stå. Får dere det ikke til, si fra – da justerer vi planen.

Nyrediett vurderes fra stadium 2 og anbefales ved stadium 3 og 4. Ved stadium 1 er bildet mindre avklart.

I en prospektiv studie levde kattene som spiste nyrediett median 633 dager, mot 264 dager hos dem som fortsatte med vanlig fôr. Studien var ikke randomisert – kattene som ikke ville spise dietten, havnet i sammenligningsgruppen – så tallene skal ikke leses som en prognose for din katt. Men de støtter den samlede dokumentasjonen for at nyrediett virker.

Vi hjelper deg gjerne med å finne riktig fôr til akkurat din katt, og fører veterinærfôr til katt i nettbutikken.

Væske og hvordan få katten til å drikke

Katter med nyresykdom mister mer væske gjennom urinen og er utsatt for dehydrering. Å gjøre det lett å få i seg vann er derfor et enkelt og nyttig tiltak – men det er et støttetiltak, ikke en behandling av selve sykdommen.

• Flere vannskåler, på steder katten faktisk oppholder seg
• Brede skåler – mange katter misliker at værhårene tar borti kanten
• Vannskåla et stykke unna matskåla
• Mer våtfôr, som i seg selv gir betydelig væskeinntak
• En drikkefontene, som noen katter foretrekker framfor stillestående vann

Blodtrykk, protein i urinen, fosfor og blodmangel

Fire ting følges ved siden av selve nyreverdiene, fordi de påvirker både forløpet og hvordan katten har det.

Høyt blodtrykk er vanlig ved nyresykdom og kan skade øyne, hjerte, hjerne og nyrene selv. I verste fall gir det plutselig blindhet ved netthinneløsning. Det er derfor blodtrykk måles rutinemessig – og det lar seg behandle.

Protein i urinen er både et tegn på skade og en faktor som driver sykdommen videre. Katter med proteinuri har dårligere prognose, og tilstanden kan behandles.

Fosfor måles jevnlig. Er nivået for høyt tross diett, kan det legges til en fosfatbinder i maten.

Blodmangel kommer ofte sent i forløpet. Nyrene produserer hormonet som stimulerer dannelsen av røde blodceller, og når produksjonen faller, blir katten anemisk – blek i slimhinnene, slapp og uten utholdenhet.

Nyresvikt hos katt: levetid og prognose

Dette er spørsmålet de fleste stiller først, og det ærlige svaret er at spennet er stort.

En katt som får påvist kronisk nyresykdom i et tidlig stadium, kan leve i mange år – ofte med noe helt annet som til slutt blir avgjørende. En katt som oppdages i stadium 4 med dårlig appetitt og komplikasjoner, har en helt annen situasjon. Derfor er tall som «katter med nyresvikt lever X måneder» lite verdt: de sier ingenting om din katt.

Det som faktisk påvirker prognosen:

• IRIS-stadium ved diagnose, og hvor raskt det utvikler seg
• Protein i urinen – vedvarende proteinuri er forbundet med dårligere prognose
• Fosfornivå og hvor godt det lar seg kontrollere
• Appetitt, vekt og muskelmasse – en katt som spiser og holder vekta, klarer seg bedre
• Blodtrykk og blodmangel
• Andre sykdommer samtidig, som hjertesykdom eller høyt stoffskifte
• Hvordan katten svarer på de første ukene med behandling

Det viktigste å ta med seg: kronisk nyresykdom er ikke en dødsdom ved diagnosetidspunktet. For mange katter er den en kronisk tilstand som følges opp – på linje med hvordan mennesker lever med kroniske sykdommer i mange år.

Når er livskvaliteten ikke lenger god nok?

På et tidspunkt kommer dette spørsmålet for de fleste, og det er bedre å ha tenkt på det før man står midt i det.

Det finnes ingen fasit og ingen prøvesvar som avgjør det. Men det er noen ting det er verdt å følge med på over tid:

• Spiser katten, eller er kvalmen konstant?
• Fortsetter vekttapet tross behandling?
• Steller den seg fortsatt?
• Søker den kontakt, eller trekker den seg unna?
• Er det fortsatt flere gode dager enn dårlige?

Et enkelt råd som hjelper mange: før en kort dagbok. Noter om dagen var god eller dårlig. Over noen uker ser man en utvikling man ikke merker fra dag til dag – og det gjør beslutningen mindre ensom og mindre tilfeldig.

Dette er en samtale vi tar ofte, og vi tar den gjerne med deg i god tid.

Kort oppsummert

• Nyresvikt hos katt dekker to forskjellige forløp: akutt nyreskade og kronisk nyresykdom. De har ulik behandling og prognose.
• Lilje er akutt: mistanke om kontakt, også bare pollen eller vasevann, betyr veterinær med én gang.
• Katt som prøver å tisse uten å få ut urin, skal til veterinær umiddelbart.
• Økt tørste og vekttap hos en eldre katt er ikke «bare alder» – ta en prøve.
• Diagnosen bygger på blod- og urinprøve sammen, og stadium settes på en stabil katt.
• Nyrediett handler om kontrollert fosfor, tilpasset høykvalitetsprotein og nok energi – ikke om mest mulig eller minst mulig protein.
• En katt som ikke spiser, skal ikke sulte for dietten sin skyld.
• Blodtrykk, protein i urinen, fosfor og blodmangel følges ved siden av nyreverdiene.
• Prognosen varierer enormt. Stadium ved diagnose betyr mer enn diagnosen i seg selv.