Narkose hos hund og katt er ofte det dyreeiere bekymrer seg mest for når kjæledyret skal opereres eller til tannbehandling. Bekymringen er forståelig, og den handler sjelden om selve inngrepet – den handler om hva som skjer mens dyret sover. Her forklarer vi hva risikoen avhenger av, og hvordan vi støtter og overvåker pusten, sirkulasjonen og temperaturen gjennom hele narkosen.
Hvor risikabelt er narkose?
Risikoen ved narkose avhenger først og fremst av pasientens helsetilstand og hva slags inngrep som skal utføres. Hos ellers friske hunder og katter som gjennomgår planlagte inngrep, er risikoen lav. Studier viser samtidig at risikoen øker tydelig ved alvorlig underliggende sykdom, høyere alder og akutte prosedyrer. Veterinærfaglig kilde: mortalitet ved anestesi hos hund.
Systematisk overvåking er en sentral del av sikkerheten under narkose. Sammen med vurdering før narkosen, individuell tilpasning av legemidler og tett oppfølging i oppvåkningen gjør den det mulig å oppdage og behandle endringer tidlig. Veterinærfaglig kilde: AAHAs retningslinjer for anestesi og overvåking.
Det er derfor vi gjør en klinisk undersøkelse før hver narkose, og tilpasser legemidler, dosering og overvåking til den enkelte pasienten. Er du usikker, spør oss i forkant.
Kortsnutede raser
Kortsnutede pasienter som bulldog, mops, fransk bulldog og perserkatt har økt risiko for obstruksjon i øvre luftveier, særlig i oppvåkningen. Tuben beholdes derfor til pasienten er tilstrekkelig våken og har gode beskyttende luftveisreflekser, og respirasjonen overvåkes tett også etter ekstubasjon. Les mer om BOAS-gradering.
Eldre dyr og dyr med kjent sykdom
Alder i seg selv er ikke en sykdom, men eldre pasienter har oftere hjerte-, nyre- eller leversykdom som påvirker hvordan legemidlene omsettes. Er det mistanke om hjertesykdom, kan hjerteutredning være aktuelt før narkosen. Fortell oss om kjente diagnoser og faste medisiner, så legger vi opp narkosen deretter.
Pusten støttes gjennom hele narkosen
Narkosemidler kan dempe respirasjonen. Et dyr i narkose kan derfor ventilere mindre effektivt enn normalt, slik at karbondioksid hoper seg opp i blodet. Derfor intuberes pasienten, får oksygen, og ventilasjonen overvåkes gjennom hele narkosen. Ved behov støttes eller styres pusten mekanisk av anestesiapparatet.
Vi bruker Mindray Veta 5, som kombinerer gassanestesi og ventilator. Apparatet kan styre både pustevolum og pustefrekvens, med flere ventilasjonsmoduser og mulighet for trykk- eller volumstyrt ventilasjon. Noen pasienter ventilerer tilstrekkelig spontant, mens andre trenger mer respiratorisk støtte. Veterinær og dyrepleier vurderer dette fortløpende og tilpasser ventilasjonen til den enkelte pasienten.
Slik overvåker vi narkose hos hund og katt
Gjennom hele narkosen er en dyrepleier eller veterinær til stede og følger pasientmonitoren, en Mindray ePM. Vi følger og registrerer blant annet:
- EKG – registrerer hjertets elektriske aktivitet og gjør det mulig å oppdage rytmeforstyrrelser.
- Pulsfrekvens – antall hjerteslag per minutt.
- Oksygenmetning (SpO₂) – hvor stor andel av hemoglobinet i blodet som er mettet med oksygen.
- Kapnografi (EtCO₂) – måler karbondioksid ved slutten av utpust og viser kontinuerlig hvordan pasienten ventilerer.
- Blodtrykk – gir viktig informasjon om sirkulasjonen og kan påvirkes av blant annet narkosedybde, legemidler og pasientens tilstand.
- Respirasjonsfrekvens – antall pustesykluser per minutt.
- Temperatur – nedkjøling er en av de vanligste komplikasjonene ved narkose, særlig hos små dyr.
- Narkosedybde – vurderes løpende klinisk ut fra blant annet reflekser, muskeltonus og respons på inngrepet, slik at anestesien kan justeres underveis.
Noen parametere overvåkes kontinuerlig, mens andre måles med faste intervaller. Målingene dokumenteres gjennom hele narkosen og i oppvåkningen.
Kapnografi er en sentral del av respirasjonsovervåkingen. Den viser kontinuerlig karbondioksid i utpustet luft og gir viktig informasjon om ventilasjonen, luftveiene og pustesystemet. Endringer kan dermed oppdages raskt og vurderes sammen med oksygenmetning, respirasjonsfrekvens og pasientens øvrige målinger.
Blodtrykk og temperatur følges også nøye. Hypotensjon og nedkjøling er vanlige komplikasjoner under anestesi, og tidlig oppdagelse gjør at nødvendige tiltak kan settes inn raskt.
Sikkerhet når noe uventet skjer
Monitoren varsler dersom målte verdier beveger seg utenfor de innstilte alarmgrensene. Sammen med den kliniske overvåkingen gjør dette at endringer kan oppdages raskt, slik at vi kan vurdere og iverksette nødvendige tiltak. Utstyret erstatter ikke anestesipersonellet – det er alltid noen til stede hos pasienten.
Anestesiapparatet har en innebygd turbin, slik at ventilatoren ikke er avhengig av ekstern drivgass for å generere kontrollert ventilasjon. Apparatet har også intern batteriforsyning som gjør at det kan fortsette å fungere en periode ved bortfall av nettstrøm.
Vi bruker aktiv varmebehandling for å motvirke nedkjøling. Intravenøs tilgang og væskebehandling brukes når det er indikert, og eventuelle endringer i blodtrykk eller sirkulasjon behandles ut fra den sannsynlige årsaken. Se hele utstyrsoversikten vår.
Smertelindring er en del av narkosen
Generell anestesi gir bevisstløshet, men sørger ikke alene for tilstrekkelig smertelindring. Smertebehandling planlegges derfor som en egen del av opplegget, og gis både før, under og etter inngrepet. Hvilke midler som brukes avhenger av hva som skal gjøres, hvor lenge det varer og hvordan pasienten tåler dem.
Etter inngrepet får du med smertestillende hjem dersom det er behov for det, sammen med beskjed om dosering. Gi aldri smertestillende beregnet på mennesker – de kan gi alvorlig forgiftning.
Før og etter narkosen
Ved planlagt narkose hos hund og katt får du beskjed om hvordan dyret skal forberedes. Som regel innebærer det faste i et bestemt antall timer i forkant, mens vann ofte kan stå fremme lenger. Instruksjonene varierer med alder, størrelse og hva som skal gjøres, så følg det dere får beskjed om fra oss – det er tilpasset akkurat din hund eller katt.
Fortell oss også om dyret bruker faste medisiner, har kjente sykdommer eller har reagert på bedøvelse tidligere. Slik informasjon påvirker hvordan vi legger opp narkosen.
Overvåkingen avsluttes ikke når anestesigassen skrus av. Oppvåkningen er en viktig del av narkoseforløpet, og pasienten følges til pust, sirkulasjon, temperatur og bevissthetsnivå er tilfredsstillende. Dyret ligger varmt og rolig, og temperatur og pust kontrolleres jevnlig.
Dyret våkner gradvis, og kan være trøtt, ustøtt eller litt påvirket en stund etterpå, avhengig av blant annet hvilke legemidler som er brukt, inngrepets varighet og den enkelte pasienten. Appetitten kan også være redusert de første timene. Du får med konkrete råd om mat, aktivitet og eventuelle medisiner. Ta kontakt med oss dersom noe virker annerledes enn forventet etterpå.
Har du spørsmål om narkose?
Skal dyret ditt gjennom et inngrep og du lurer på hva narkosen innebærer, er du velkommen til å spørre oss i forkant. Vi gjør alltid en klinisk helsesjekk før narkosen og vurderer den enkelte pasienten før vi legger opp bedøvelsen. Ved enkelte mindre undersøkelser og prosedyrer kan sedasjon være tilstrekkelig; om det er egnet, avhenger av prosedyren og den enkelte pasienten. Ta kontakt med oss hvis du lurer på noe.
