Kloklipp på katt: trenger katten din det?

Kloklipp på katt er sjeldnere nødvendig enn mange tror. Katter vedlikeholder klørne sine selv, og det gjør de ved å klore. Noen katter klarer det likevel ikke på egen hånd, og da er det verdt å hjelpe til. Her er hvordan du ser forskjellen – og hvordan du klipper trygt hvis katten din er en av dem som trenger det.

Trenger katten egentlig kloklipp?

Som hovedregel: nei. En frisk, aktiv katt sliter av det ytre hornlaget på klørne selv når den klorer, og holder dem i orden uten hjelp. Rutinemessig kloklipp på katt er derfor ikke noe alle skal ha.

Utekatter bør normalt beholde klørne sine. Katten bruker dem til å klatre, komme seg unna andre dyr og forsvare seg. Å korte dem ned kan svekke noe den faktisk trenger ute.

For innekatter er svaret heller ikke automatisk ja. Det avgjørende er ikke om katten er inne eller ute, men om den klarer å vedlikeholde klørne selv. En innekatt med et godt klorebrett den faktisk bruker, klarer seg ofte helt fint.

Når er kloklipp på katt nødvendig?

Se etter tegn på at katten ikke holder følge:

• Klørne henger seg fast i tepper, tekstiler eller klær.
• En eller flere klør har begynt å krumme seg tydelig innover mot tredeputen.
• Katten klorer mindre enn før, eller har sluttet å bruke klorebrettet.
• Klørne er blitt tykke, sprø eller flisete.
• Katten har ekstra klør som ikke slites ned.

Sjekk klørne med jevne mellomrom framfor å følge et fast intervall. Hvor ofte en katt trenger klipp varierer så mye at kalenderen sier lite – noen trenger det aldri, andre med noen ukers mellomrom.

Eldre katter og redusert bevegelighet

Dette er den viktigste gruppen, og den som oftest blir oversett.

Eldre katter beveger seg ofte mindre, og katter med artrose eller smerter kan klore sjeldnere og mindre effektivt. Klørne kan samtidig bli tykkere og mer skjellende fordi de ytre hornlagene ikke avstøtes like effektivt. Da kan klørne bli lange og krumme selv hos en katt som aldri tidligere har trengt kloklipp.

Resultatet kan bli klør som krummer seg helt rundt og vokser inn i tredeputen. Det er smertefullt og gir ofte infeksjon, og kan pågå en stund før det oppdages, fordi katter ofte viser smerte og redusert bevegelighet subtilt.

Hos eldre katter er det lurt å kontrollere klør og tredeputer regelmessig, også hvis katten aldri tidligere har trengt kloklipp. Merker du at katten har begynt å hoppe mindre, sove mer eller stelle seg dårligere, er det ekstra grunn til å sjekke – og til å ta det opp med oss, siden det ofte henger sammen med smerte. Se også katt som halter.

Kloring er normal atferd

Når katten klorer, gjør den tre ting samtidig: den drar av det ytre, utslitte hornlaget slik at en skarp klo kommer fram under, den strekker muskulaturen i forben og rygg, og den markerer. Mellom tredeputene sitter duftkjertler, så et kloremerke er både synlig og luktbasert kommunikasjon til andre katter.

Kloklipp erstatter ikke dette behovet. Katten skal klore, og skal ha lov til det. Klorer den på møbler, er løsningen et klorebrett den faktisk vil bruke – høyt nok til at den kan strekke seg helt ut på bakbena, stødig nok til å ikke velte, og plassert der katten allerede klorer. Å klippe klørne fjerner ikke motivasjonen.

Hvor mange klør har katten?

En katt har normalt 18 klør: fem på hver forpote og fire på hver bakpote.

Den femte kloen foran sitter høyere oppe på innsiden, omtrent der tommelen ville vært. Fordi denne kloen ikke treffer bakken, slites den ikke ned, og den er særlig utsatt for å bli oversett – den kan krumme seg inn mot huden eller tredeputen. Sjekk den særskilt.

Noen katter er polydaktyle og har flere tær enn normalt, gjerne på forbena. Ekstra klør sitter ofte tett og slites sjelden ned, så de trenger samme oppmerksomhet som den mediale kloen. Tell tærne på katten din én gang, så vet du hva du skal se etter.

Slik finner du pulpa

Inne i kloen ligger pulpa, som inneholder blodkar og nerver. Den skal ikke klippes.

Her har katter en fordel framfor hunder: de fleste katteklør er lyse og nesten gjennomskinnelige, så pulpa er synlig som et rosa felt inne i kloen. Du skal bare klippe den ytterste, helt lyse spissen, et par millimeter utenfor der det rosa slutter.

Kloen er trukket inn når katten er avslappet. Legg tommelen på oversiden av tåen og en finger under tredeputen, og trykk helt forsiktig – da kommer kloen ut, og du ser hele den.

Slik klipper du klørne, steg for steg

Kloklipp på katt går best når katten er avslappet og du tar få klør om gangen. Har du dårlig tid, er det bedre å vente.

1. Velg et rolig tidspunkt der katten er søvnig og avslappet, ikke leken. Ha god belysning og godbiter klart.
2. La katten ligge slik den selv vil ligge. Ta poten forsiktig i hånden og masser den mellom fingrene. Trekker katten poten til seg, slipper du – og prøver igjen senere.
3. Trykk lett så kloen kommer ut, og finn det rosa feltet.
4. Klipp av den lyse spissen med en klosaks beregnet på katt. Klipp heller for lite enn for mye.
5. Ros og belønn etter hver klo.
6. Ta bare noen få klør om gangen. To eller tre er helt nok i starten, og du kan ta resten i løpet av dagene som følger.
7. Husk den femte kloen på forpotene, og eventuelle ekstra klør.

Venn gjerne kattungen til at potene blir tatt på lenge før første klipp. En katt som er vant til håndtering fra ung alder, tar dette som en selvfølge senere.

Hvis det begynner å blø

Klipper du inn i pulpa, gjør det vondt og det blør. Det er sjelden alvorlig, men det er heller ikke bagatellmessig: et smertefullt feilklipp kan gjøre katten mer skeptisk til senere potehåndtering.

• Hold situasjonen rolig, og la katten få gå fra det hvis den vil.
• Hold et jevnt trykk mot kloen med en ren kompress i noen minutter.
• Bruk blodstoppende pulver dersom du har det tilgjengelig. I mangel av det kan maisstivelse brukes som en midlertidig nødløsning.

Stanser blødningen ikke, kontakt veterinær. Neste gang tar du enda mindre av spissen – og gjerne bare én klo, slik at den siste opplevelsen blir en god en.

Katt som ikke tolererer kloklipp

Unngå å holde katten fast og gjennomføre kloklippen med makt. En negativ opplevelse kan gjøre senere håndtering betydelig vanskeligere.

Prøv heller å dele det opp: én klo, godbit, ferdig. Neste dag én til. For mange katter er det forskjellen på at det går og at det ikke går.

Går det likevel ikke, tar vi det gjerne på klinikken – og hvis klørne har vokst seg inn i puten, skal det uansett gjøres av oss. Si fra på forhånd dersom katten har reagert kraftig hos veterinær tidligere, så kan vi planlegge besøket deretter.

Når en klo bør undersøkes av veterinær

Noen ganger handler det ikke om stell, men om at det er noe galt:

• Kloen har vokst inn i tredeputen. Ikke prøv å løse dette selv.
• Hevelse, varme, puss eller vond lukt rundt kloroten.
• Katten halter, holder poten i været eller slikker vedvarende på én bestemt tå.
• Flere klør sprekker eller løsner uten kjent skade. Da kan det ligge underliggende klosykdom bak, og det bør utredes.
• En brukket klo som blør vedvarende eller er delvis revet av.

Har katten fått sår på poten, finner du råd i artikkelen om sår på katt.

Kort oppsummert

• De fleste katter trenger ikke rutinemessig kloklipp. Noen trenger hjelp.
• Utekatter bør normalt beholde klørne – de brukes til klatring og flukt.
• Eldre katter og katter med redusert bevegelighet er gruppen som oftest trenger det.
• Kloring er normal atferd og skal ikke fjernes, bare gis et bedre sted å skje.
• 18 klør: fem foran, fire bak. Den femte foran slites ikke og glemmes lettest.
• Klipp bare den lyse spissen, utenfor det rosa feltet.
• Noen få klør om gangen. Aldri med makt.
• En klo som har vokst inn i puten er en veterinæroppgave.

Har du hund også? Hundeklør er kraftigere og ofte mørke, så fremgangsmåten er en annen enn ved kloklipp på katt – se guiden vår til kloklipp på hund.