Regelmessig kontroll av klørne er en viktig del av hundens stell. For lange klør kan påvirke hvordan poten belastes, og øke risikoen for at en klo setter seg fast, brekker eller vokser inn mot huden. Her får du hele fremgangsmåten for kloklipp, inkludert det som er vanskeligst i praksis – å se hvor den levende delen av kloen slutter.
Hvorfor er kloklipp viktig?
Klørne slites naturlig ned når hunden går på grus, asfalt og annet hardt underlag. Men mange hunder tilbringer mesteparten av tiden innendørs eller på myke flater, og da vokser klørne raskere enn de slites. Det gir flere problemer:
- Endret belastning. Når kloen tar imot før tredeputen, dyttes tåen bakover for hvert steg. Over tid kan det belaste ledd og sener.
- Innvokste klør. Klør som får vokse fritt, kan krumme seg og vokse inn i tredeputen. Det er smertefullt og gir ofte infeksjon.
- Brekk og blødning. Lange klør henger seg lettere fast og kan brekke helt inn i det levende vevet.
- Dårlig grep. På glatte gulv får hunden mindre kontakt mellom tredeputen og underlaget, og sklir lettere.
Halting og ømme poter kan også ha andre årsaker enn klørne. Les mer om hund som halter og om såre hundepoter.
Hvor ofte bør du klippe klørne?
Hvor ofte klørne må klippes varierer mye. Noen hunder sliter klørne godt ned på hardt underlag og trenger sjelden hjelp, mens andre trenger kloklipp med få ukers mellomrom. Kloform, tåstilling, rase, aktivitetsnivå og underlag spiller alle inn.
Se derfor på klørne regelmessig og vurder lengden, framfor å følge et fast kalenderintervall. For mange hunder ender det med omtrent månedlige klipp, men det er en observasjon – ikke en norm. Praktiske tegn på at klørne er blitt for lange:
- Du hører tydelig klikking mot parkett eller fliser når hunden går.
- Klørne tar tydelig imot underlaget når hunden står rolig, slik at tåen presses bakover.
- Hunden sklir mer enn før på glatte gulv.
- En eller flere klør har begynt å krumme seg tydelig.
Se på klørne ukentlig og klipp etter behov. Hyppig og lite er tryggere enn sjelden og mye, og ved regelmessig, forsiktig kloklipp kan man over tid ofte få klørne kortere uten å klippe i levende vev.
Slik finner du pulpa – den levende delen av kloen
Inne i kloen ligger pulpa, som inneholder blodkar og nerver. Klipper du i den, gjør det vondt og det blør. Dette er punktet folk bommer på, og fremgangsmåten er forskjellig avhengig av klofargen.
Lyse klør
På lyse eller gjennomskinnelige klør ser du pulpa som et rosa felt inne i kloen. Klipp et par millimeter utenfor der det rosa slutter. Hold gjerne kloen mot lyset, så blir overgangen tydeligere.
Mørke klør
På mørke klør kan du ikke se pulpa utenfra i det hele tatt. Da er det ett prinsipp som gjelder: klipp svært små skiver om gangen, og les snittflaten mellom hvert klipp.
Så lenge snittflaten er lys, tørr og litt melete, kan du ta av litt til. Når sentrum av snittflaten begynner å endre både farge og tekstur – mørkere eller gråaktig, og glattere eller mer blank enn resten – nærmer du deg levende vev, og der stopper du.
Tørk av snittflaten mellom hvert klipp. Støv fra kloen legger seg over akkurat den overgangen du ser etter.
Klipp rundt pulpa i stedet for tvers over
Du trenger ikke alltid klippe hele kloen av i ett snitt. På kraftige eller mørke klør, og på klør som har fått vokse seg lange og krumme, er det ofte tryggere å arbeide rundt den levende delen.
Se på kloen fra siden og fra undersiden. Hos mange hunder ser du en overgang mellom den rettere delen av kloens underside og den frie delen som bøyer seg nedover. Denne overgangen kan brukes som en praktisk pekepinn når du vurderer hvor mye horn som kan fjernes. Det er ikke et eksakt mål på hvor pulpa slutter, og variasjonen er særlig stor på svært lange eller deformerte klør.
På lange, krumme klør kan du fjerne overhenget fra sidene i små biter, slik at den flate undersiden gjenskapes. Da fjerner du hornkapselen gradvis rundt den levende delen, i stedet for å legge hele sakseeggen tvers over kloen.
I praksis kan det gjøres med flere små kutt rundt kloen – for eksempel ett fra hver side og deretter i den frie spissen – framfor ett stort tverrsnitt. Poenget er å ta horn rundt den levende delen litt etter litt, og kontrollere snittflaten mellom hvert kutt. Små kutt på oversiden, undersiden og litt inn fra sidene gjør også at du ser den levende delen tidligere.
Klosaks eller klosliper?
Begge deler fungerer, og mange bruker dem sammen.
Klosaks
Raskest, og det de fleste starter med. Det viktigste er at den er skarp og riktig dimensjonert for hunden din. En sløv saks klemmer kloen sammen før den kutter, og den klemmingen er ubehagelig – det er ofte den, og ikke selve klippet, hunden reagerer på. Bytt eller slip saksen når snittflaten begynner å bli flisete.
Klosliper
En klosliper tar av litt om gangen med et roterende slipehode. Det gir bedre kontroll på mørke klør, fordi du nærmer deg pulpa gradvis og ser snittflaten hele veien. Den runder også av skarpe kanter, slik at klørne ikke fliser seg eller river i møbler.
Slip bare ett til to sekunder om gangen på samme klo. Friksjonen gjør kloen varm, og varmen er ubehagelig lenge før den blir synlig. Løft av, la kloen kjøle seg, og gå heller flere runder.
Ulempen ellers er lyden og vibrasjonen, som en del hunder synes er ubehagelig i starten. Venn hunden til den gradvis: la den høre lyden på avstand først, så nærmere, så en kort berøring mot én klo.
Slik klipper du klørne, steg for steg
- Finn fram utstyret på forhånd: klosaks eller klosliper, godbiter og blodstoppende pulver.
- Sett dere et sted hunden er rolig, med godt lys. Dagslys gjør det mye lettere å lese kloen.
- Hold poten stødig, men uten å presse. Skyv pelsen unna og skill tærne med fingrene. Legg tommelen på tåputen og pekefingeren på oversiden av tåen ved kloroten, og klem forsiktig – da rettes tåen ut og kloen kommer tydelig fram.
- Ta av spissen først. Klipp små skiver, og se på snittflaten mellom hvert klipp.
- Stopp når snittflaten endrer farge og tekstur i sentrum – eller når du nærmer deg det rosa feltet på lyse klør.
- Gå over kantene med klosliper eller en fil hvis kloen føles skarp.
- Ros og belønn underveis, ikke bare til slutt. Avslutt mens det fortsatt går bra, selv om du ikke er ferdig med alle potene.
Det er helt greit å ta én pote om dagen. Flere korte økter er bedre enn én lang økt der hunden blir stresset.
Ikke glem sporekloen
Sporekloen sitter høyt på innsiden av benet og treffer ikke bakken når hunden går. Den slites derfor vanligvis ikke ned, og må kontrolleres særskilt. Blir den for lang, kan den krumme seg og i verste fall vokse inn i huden eller tredeputen.
En hund har normalt fem klør på forbena og fire på bakbena. Den femte foran er sporekloen. Enkelte raser har dem også bak, og noen har doble sporeklør. Sjekk alle fire bena, og ta med sporeklørne hver gang du klipper.
Hvis det blør
Før eller siden skjer det, også for erfarne. Klipper du inn i pulpa, kan det blø en del. Ved et vanlig feilklipp kan blødningen som regel stanses med trykk og blodstoppende middel.
- Hold situasjonen rolig, og unngå at hunden blir mer stresset.
- Hold kontinuerlig trykk mot kloen med en ren kompress i fem til ti minutter, uten å løfte på den for å kontrollere underveis.
- Bruk blodstoppende pulver dersom du har det tilgjengelig. I mangel av det kan maisstivelse brukes som en midlertidig nødløsning.
- Hold hunden i ro en liten stund etterpå, så ikke proppen løsner når den løper av gårde.
Stanser blødningen fortsatt ikke, kontakt veterinær. Det samme gjelder hvis hunden halter eller slikker mye på tåen dagene etter.
Hunder som er redde for kloklipp
For de fleste hunder er kloklipp udramatisk. Andre synes det er skikkelig ubehagelig, ofte etter en dårlig opplevelse eller fordi de aldri ble vant til å bli tatt på potene som valper.
Grunnarbeidet er det samme uansett alder: ta på potene ofte, i situasjoner som ikke handler om klipping i det hele tatt. Hold øktene svært korte – for noen hunder holder det med femten sekunder i starten – og gi godbit for hver bevegelse, slik at hunden forbinder håndteringen med noe positivt. Neste steg er å la hunden se og høre utstyret uten at det brukes. Først når det er helt udramatisk, klipper du én klo, og avslutter der.
Vær forberedt på at dette kan ta tid. For noen hunder er det gjort på noen økter, for andre tar det måneder.
Noen hunder blir så redde eller stresset at trening alene ikke er nok til å få gjennomført en nødvendig kloklipp på en trygg måte. Ikke forsøk å holde hunden fast og gjennomføre kloklippen med makt – det gir hunden enda en vond opplevelse å bygge videre på, og gjør neste forsøk vanskeligere. Veterinæren kan i stedet vurdere beroligende medisin før besøket, eller sedasjon på klinikken. Valget tilpasses hundens helse, stressnivå og hvor omfattende håndtering som er nødvendig. Les mer om beroligende og sedasjon hos hund og katt.
Beroligende eller sedasjon gjør den enkelte klippen tryggere. Der det er hensiktsmessig, bør det kombineres med gradvis trening og positiv tilvenning mellom besøkene, slik at stresset blir mindre og håndteringen lettere over tid. Si gjerne fra på forhånd hvis hunden har reagert kraftig hos veterinær tidligere, så kan vi planlegge besøket bedre.
Når er det mer enn lange klør?
Noen ganger handler det ikke om at klørne trenger en klipp, men om at det er noe galt med selve kloen. Det er verdt å kjenne forskjellen.
Klobrudd gir som regel akutt halthet. Hunden slikker på poten, og reagerer med smerte når den setter ned foten eller når du tar på kloen. Lange klør er en vanlig medvirkende årsak, fordi de lettere henger seg fast – i rister, sluk, trapper med gitter eller i tepper. Ved en delvis avrevet klo, større sprekk, vedvarende blødning eller tydelig smerte bør veterinær kontaktes samme dag.
Flere klør sprekker eller løsner uten kjent skade. Da kan det være snakk om underliggende klosykdom, blant annet immunmediert sykdom, og hunden bør undersøkes av veterinær. Dette er noe annet enn vanlig slitasje eller behov for kloklipp.
Ta også kontakt ved hevelse, varme eller puss rundt kloroten, vond lukt fra tåen, eller hvis hunden slikker vedvarende på én bestemt tå. Dette kan være tegn på infeksjon eller betennelse i klofolden, og bør vurderes av veterinær.
Hva koster kloklipp hos veterinær?
Prisen avhenger av om kloklippen gjøres alene, sammen med en annen behandling, eller om hunden trenger sedasjon. Hos oss i Larvik koster en vanlig kloklipp 350 kr (per september 2026), og den er rimeligere som tillegg til en annen time.
Er hunden med i VetPlan, er kloklipp inkludert uten ekstra kostnad. Se alltid den oppdaterte prislisten for gjeldende priser.
Kort oppsummert
- Behovet varierer individuelt. Vurder lengden, ikke kalenderen.
- Se på klørne ukentlig, klipp etter behov – hyppig og lite framfor sjelden og mye.
- Lyse klør: klipp utenfor det rosa feltet. Mørke klør: små skiver, og stopp når snittflaten endrer farge og tekstur.
- Sporeklørne slites vanligvis ikke ned. Kontroller dem hver gang.
- Klosliper: ett til to sekunder om gangen, ellers blir kloen varm.
- Ha blodstoppende pulver klart før du begynner, ikke etterpå.
- En hund som blir svært redd skal ikke tvinges gjennom kloklippen. Gradvis trening, og ved behov veterinærhjelp eller medikamentell støtte, er bedre alternativer.
- En klo som løsner uten ytre påvirkning er ikke et klippeproblem, og skal utredes.
Har du katt også? Katteklør er bygget annerledes og krever en litt annen fremgangsmåte – se guiden vår til kloklipp på katt.
