Har du en katt som halter? Halthet betyr at katten avlaster eller bruker ett eller flere bein annerledes enn normalt. Årsaken kan være noe forholdsvis enkelt, som en skade i poten eller et bittsår etter slåsskamp, men den kan også ligge i muskler, sener, ledd eller skjelett. Hos noen katter skyldes endret bevegelse sykdom i nervesystemet eller blodomløpet.
Hvor raskt katten bør undersøkes, avhenger av hvor kraftig haltheten er, hvordan den oppsto, og hvordan katten ellers virker. Mange milde tilfeller kan vurderes i ordinær åpningstid, men enkelte tegn krever rask eller akutt veterinærhjelp.
Kontakt veterinær umiddelbart dersom katten:
- plutselig ikke klarer å bruke ett eller begge bakbein, samtidig som den har sterke smerter og bakpotene kjennes kalde
- har vært utsatt for påkjørsel, fall fra høyde eller annen større skade
- har et bein som står i tydelig feilstilling
- har stort sår, kraftig blødning eller uttalt hevelse
- halter og samtidig er markert slapp, puster tungt eller ikke vil reise seg
Det første punktet er det viktigste å kjenne igjen, og det forklarer vi nærmere lenger ned.
Hvorfor halter katten?
Halthet skyldes oftest smerter fra bevegelsesapparatet. Problemet kan sitte i poten, i muskler, sener og leddbånd, eller i ledd og skjelett.
- Pote- og kloskader. Fremmedlegeme mellom puteknutene, brukket klo eller sår under poten.
- Bittskader. Hos utekatter er dette en vanlig årsak. Et kattebitt kan etterlate små, punktformede sår som lukker seg raskt. Bakterier kan da bli fanget under huden og føre til infeksjon og verkebyll i løpet av de neste dagene.
- Forstuinger og bløtvevsskader etter fall, hopp eller uheldig landing.
- Brudd og leddskader, oftest etter traume.
- Artrose, som gir gradvis økende stivhet og smerte, særlig hos middelaldrende og eldre katter.
Det er ikke alltid lett å se hvor smerten sitter. Katten kan også bevege seg annerledes på grunn av problemer i rygg eller nervesystem, og enkelte sirkulasjonsproblemer kan gi plutselig svakhet eller manglende bruk av ett eller flere bein.
Når haster det?
En katt som plutselig får kraftige smerter, ikke klarer å støtte på et bein, eller som har vært utsatt for påkjørsel eller fall, bør vurderes raskt. Det samme gjelder ved tydelig feilstilling, større sår, kraftig hevelse, eller dersom katten samtidig virker betydelig redusert.
Blodpropp – det viktigste faresignalet hos katt
En særlig viktig akutt differensialdiagnose hos katt er arteriell tromboembolisme, ofte omtalt som blodpropp eller sadeltrombe. En blodpropp kan sette seg fast der hovedpulsåren deler seg til bakbeina og stanse blodtilførselen. Katten får da plutselig lammelse eller svakhet i ett eller begge bakbein, sterke smerter, og bakpoter som kjennes kalde. Poteputene kan bli bleke eller blålige. Katten skriker ofte, og mange eiere tror først at den er påkjørt.
Det mange ikke vet, er at dette som regel skyldes en hjertesykdom katten ikke har vist tegn til før. I de fleste tilfellene er blodproppen det første synlige tegnet på at katten har hjertesykdom i det hele tatt. Katten kan derfor ha virket helt frisk før episoden.
Dette er en akutt tilstand som krever veterinærhjelp umiddelbart, ikke neste dag. Tilstanden er alvorlig og prognosen usikker, men noen katter kommer seg gjennom den akutte episoden og gjenvinner funksjon i beina. Utredning av hjertet gjøres når katten er stabil; du kan lese mer om hjerteutredning hos hund og katt.
Hva kan du gjøre når katten halter?
Hold katten innendørs og begrens løping, hopping, trapper og aktiv lek fram til du vet hva som er årsaken. Dersom katten tillater det uten tegn til smerte eller stress, kan du forsiktig se etter sår, hevelse, en brukket klo eller noe som sitter fast i poten. Unngå å bøye eller kjenne hardt på et smertefullt bein for å finne skaden selv – du risikerer både å gjøre vondt verre og å bli bitt.
Ta gjerne en kort video av hvordan katten går hjemme. Mange katter beveger seg helt annerledes på klinikken enn i kjente omgivelser, og en video fra stua er ofte mer informativ enn det vi selv rekker å se på undersøkelsesbordet.
Ikke gi katten smertestillende beregnet på mennesker. Flere vanlige humanmedisiner kan være svært giftige for katt. Smertelindring skal alltid tilpasses av veterinær.
Halthet og artrose hos katt
Artrose er en viktig årsak til kroniske smerter og redusert bevegelighet, særlig hos middelaldrende og eldre katter. Her er det lett å gå glipp av problemet, for katten trenger ikke å halte tydelig. Artrose rammer ofte flere ledd eller begge sider, og tegnene viser seg derfor gjerne som endringer i aktivitet, hopping og bevegelsesmønster i stedet.
Det eieren ofte merker i stedet, er at katten:
- hopper mindre, nøler før den hopper, eller tar hoppet i to etapper via en stol
- velger liggeplasser lavere nede enn før
- beveger seg stivt like etter hvile
- sover mer og leker mindre
- steller pelsen dårligere, eller overdrevent på ett bestemt område
- blir mindre tolerant for berøring og håndtering
Kroniske smerter hos katt gir ofte subtile endringer i aktivitet og atferd. Derfor blir gradvise endringer lett tolket som at katten «bare blir gammel». Alder er ikke en diagnose, og stivhet er ikke noe katten må leve med.
Ved mistanke om artrose vurderer veterinæren sykehistorie, bevegelsesmønster og ledd. Behandlingen tilpasses den enkelte katten, og kan omfatte smertelindring, tilrettelegging hjemme – trappetrinn opp til yndlingsplassen, kattedo med lav kant – og vektkontroll dersom katten bærer på ekstra kilo. Vi har skrevet eget om overvekt hos katt og om hvordan du kjenner igjen smerte hos katt.
Undersøkelse av en katt som halter
Veterinæren undersøker katten og forsøker å lokalisere hvor smerten eller bevegelsesforstyrrelsen kommer fra. Poter, muskler, ledd og skjelett gjennomgås, og ved behov vurderes også rygg og nervesystem.
Avhengig av funnene kan det være aktuelt med røntgen eller annen bildediagnostikk. Ved røntgen av et smertefullt område kan beroligende eller smertestillende medikamenter være nødvendig for at katten skal ligge riktig og komfortabelt mens bildene tas.
Før veterinærbesøket
La katten være mest mulig i ro fram til undersøkelsen, og transporter den i et sikkert transportbur. Fortell oss gjerne når haltheten startet, om den kom plutselig eller gradvis, om katten har vært ute eller kan ha vært utsatt for en skade, og om du har lagt merke til endringer i appetitt, aktivitet eller atferd.
Følg beskjeden du får fra klinikken om mat før timen. Ved en vanlig halthetsundersøkelse er faste ikke alltid nødvendig, men dersom det kan bli aktuelt med røntgen og beroligende samme dag, kan vi be om at katten møter fastende. Spør gjerne når du bestiller time.
Ring oss på 33 13 98 40 eller send en e-post til post@a-vet.no dersom katten halter eller du er usikker på hvor raskt den bør undersøkes. Ved akutte symptomer utenom åpningstidene våre finner du informasjon om akutt dyrlege.
Har du hund i tillegg, er mange av prinsippene de samme, men årsaksbildet er et annet – det tar vi i artikkelen om hund som halter.
