Selv om svært få flåttbitt resulterer i sykdom, kan både hunder og katter som blir bitt av flått bli smittet med borreliose, en flåttbåren sykdom forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi. Tidlig fjerning av flått er avgjørende for å redusere risikoen for smitteoverføring. Våre veterinærer anbefaler sterkt bruk av forebyggende flåttmiddel og Borrelia-vaksine for å minimere risikoen for alvorlig sykdom. Disse tiltakene bidrar til å avverge flåttbitt og styrke forsvaret mot sykdommen hos hund, samtidig som man oppfordrer til regelmessig inspeksjon av hundens pels etter utendørsaktiviteter.
Innholdsfortegnelse
Fårebyggende tiltak
Det er viktig å være oppmerksom på at forebyggende tiltak som flåttmiddel og vaksinering ikke gir fullstendig beskyttelse mot flåttbitt. Derfor anbefales det også å inspisere hundens pels grundig etter opphold utendørs, spesielt etter områder med høyt flåttforekomst. Dersom en flått oppdages, bør den fjernes så raskt som mulig ved hjelp av en egnet flåttfjerningspinsett eller flåttkrok. Dette reduserer risikoen for smitteoverføring hos hund eller andre flåttbårne sykdommer. Hvis hunden viser symptomer som kan være relatert til borreliose, er det viktig å oppsøke veterinær for riktig diagnose og behandling. Ved å ta nødvendige forholdsregler kan man bidra til å beskytte hunden mot borreliose og opprettholde dens helse og trivsel.
Påvisning av borreliose
Borreliose hos hund er en infeksjon som kan være vanskelig å påvise med 100 % sikkerhet. Selv blant fagfolk er det enighet om at det ikke finnes en test som kan garantere en nøyaktig diagnose av sykdommen. Derfor er det vanlig å betrakte borreliose som en klinisk diagnose, og laboratorietester brukes kun som støtte for å bekrefte diagnosen. Dette blir understreket i de fleste artikler om borreliose, og det er derfor viktig å være oppmerksom på symptomer og tegn på sykdommen for å kunne gi rask og effektiv behandling til hunder som lider av sykdommen.
Det betyr først og fremst at vi må se på sykehistorien og symptomene, og at positive funn i laboratorietester kan være med og underbygge en sannsynlig diagnose. En negativ test skal aldri kunne brukes for å si at en pasient ikke har sykdommen, hvis sykdomsbildet ellers tyder på at det kan være det.