10 Fakta om kaniner du kanskje ikke visste om

Kaniner er søte dyr med deres uskyldige utseende og lekne hopp! Disse pelskledde skapningene er også meget fascinerende og veldig populære som kjæledyr. Det er ikke alltid like intuitivt å lese kroppsspråket til en kanin. De kan hverken bjeffe høylytt som en hund eller male som en katt. Siden disse nysgjerrige vesenene ikke er så uttrykksfulle og sjeldent lager lyd, vil tålmodighet og forståelse kunne skape et sterkt bånd til kaninen. I dette blogginnlegget skal vi ta for oss 10 spennende fakta om kaniner som du kanskje ikke visste om!

Skal det flytte inn en kaninvenn i familien? Les mer om viktige behov hos kanin og hva du bør vite som kanineier.

1. Kaninens historie som kjæledyr

Villkaninen tilhører harefamilien, men har kortere bakbein og ører enn en hare. De er et godt måltid for mange rovdyr ute i naturen, men mange mennesker har opp igjennom tidene brukt og bruker fremdeles kaninen som matkilde. Kaniner finnes i mange forskjellige farger og pelskvaliteter og brukes også på grunn av deres pels. Tamkaninen som vi kjenner som våre kjæledyr i dag, har opphav i den europeiske villkaninen. De ble domestisert rundt år 600 e. Kr. Kaniner er ikke en hjemmehørende art i Norge, og deres opprinnelige hjemland er Spania.

 2. Kaninen lever lenger enn hamstere, rotter og marsvin

En kanins levetid varierer om det er en som bor ute i naturen, eller en tamkanin. I gjennomsnitt vil tamkaninen leve i rundt 9 år, men kan også bli så mye som 13 år med riktig stell, mosjon og helsemessig utgangspunkt. Villkaniner derimot er mer utsatt for farer slik som trafikkerte veier, ubehandlede sykdommer og rovdyr slik som kongeørn og gauper. Vanlig levealder for en villkanin er rundt 5 – 6 år.

3. Kaniner formerer seg utrolig raskt

Det er en grunn til at uttrykket «å formere seg som kaniner» har oppstått! Disse lodne dyrene er veldig fruktbare og kan nemlig få kaninunger 4 – 6 ganger i året, med 4 – 7 unger i hvert kull. Det er også vanlig at villkaniner får enda flere unger enn dette. Når vi mennesker må vente 9 måneder for å føde, trenger kaninen bare å gå gravid i rundt en måned. Når kaninungene er rundt 3 – 4 måneder gamle, er de allerede kjønnsmodne og kan begynne å formere seg de også. 

4. Kaniner er renslige dyr

Kaniner er veldig renslige dyr som trives mye bedre dersom de har det rent og ryddig rundt seg. Hos tamkaniner vil de gjerne ha et designert hjørne i buret til å gå på do. Denne atferden er også hos villkaniner, der de har et hulerom som blir brukt som do, mens de spiser og oppholder seg i andre hulerom. 

5. Kaniner trives ikke alene

Kaniner er meget sosiale dyr og verdsetter nærhet til andre kaniner. Derfor bør de ikke holdes alene. Dersom det derimot blir for mange kaniner på en trang plass, kan slåsskamper oppstå. Det er derfor viktig å ha god plass og også å kastrere kaninene om du skal ha fler sammen.

6. Kaniner bør ikke få for mye gulrøtter

Kaninen er en planteeter og ute i det ville lever den av å spise gress, urter, røtter, bark og frukt. Mange tror at kaniner elsker gulrøtter, særlig på grunn av tegneseriefiguren Snurre Sprett og andre illustrasjoner av kaniner som tygger på gulrøtter. Generelt spiser ikke kaniner dette eller andre rotfrukter naturlig. Gulrøtter har et høyt sukkerinnhold, så de bør bare gis innimellom som en belønning.

7. En syk kanin kan være vanskelig å oppdage

En syk kanin kan være vanskelig å oppdage. De hverken klynker eller hveser ved ubehag som en hund eller katt kan gjøre. Dette er fordi kaninen er et byttedyr og dermed vant til å holde sykdom og skader skjult så godt det lar seg gjøre. De vil ikke risikere å trekke til seg oppmerksomhet for andre slik at de kan bli spist. Når kaninen har det så vondt at det er umulig å spille dette skuespillet, har de ofte kommet langt i sykdomsforløpet. Har du en kanin, må du derfor være veldig oppmerksom på de små pelsklumpene og studere dem hver dag. Kaniner er vanedyr, så det er lurt å legge merke til om noe ikke er som normalt. Løper de ikke til deg som vanlig når du kommer med godsaker? Se også etter endring i avføring, rennende øyne, vekttap, overvekt eller annerledes atferd. Atferdsendringer kan også komme av mistrivsel.

Ta kontakt med veterinær dersom du mistenker at kaninen din er syk eller har endret atferd. Holder du til i Larvik er du mer enn velkommen til å ta kontakt med vår A-Vet Smådyrklinikk!

8. Ulike kaninraser

I Nordisk Kaninstandard er det godkjent 64 kaninraser. Disse er delt opp i 6 ulike kategorier; dvergraser (1,7 – 1,9 kg), små raser (2,2 – 3,2 kg), mellomstore raser (3 – 4,6 kg), raser med avvikende hårstruktur (fra 2 kg), store raser (fra 4 kg) og kjemperaser (fra 5,5 kg). Noen populære kaninraser er for eksempel den store belgiske kjempen, den langørede dvergvedderen, den pelsrike angorakaninen og de små hermelin og løvehodekaninene.

9. Det finnes frittlevende kaniner i Norge

I Norge har vi ikke villkaniner, men du kan finne frittlevende kaniner som enten har rømt, blitt dumpet eller er forvillede tamkaniner. Et eksempel på frittlevende kaniner, er de på Gressholmen i Oslofjorden. Disse ble dog etter hvert et stort problem for de verneverdige plantene på øya, da de spiste den særegne vegetasjonen der. I dag er alle kaninene på Gressholmen avlivet, men det sies at det lever ville kaniner på andre øyer rundt om i Norge, slik som på Fedje i Vestland. Dersom en tamkanin rømmer eller blir satt ut på fastlandet, har de svært liten overlevelsesevne. Mange tror at tamkaniner tåler minusgrader, men de er ikke tilpasset norsk vinter.

10. Forsøksdyrkaniner og kjæledyrkaniner lever to helt forskjellige liv

Det mange av oss ikke tenker over til vanlig, er at kaniner ofte blir brukt i dyreforsøk når vi driver med medisinsk forskning og utvikling. Dette gjøres for å blant annet kunne bedre forstå sykdommer eller finne ut av hvordan ulike sykdommer kan behandles. Selv om en kjæledyrkanin og en forsøksdyrkanin er like dyr, lever de to helt forskjellige liv. De fleste kjæledyrkaniner har et nokså fint liv om de havner hos rett familie. Kjæledyrkaniner har tilgang på sollys, et godt kosthold og nok plass til å leke og boltre seg på. I tillegg kan de sosialisere med mennesker eller kanskje en annen kaninvenn. Dessverre gjelder ikke dette kaninene som blir brukt i dyreforsøk. De og andre forsøksdyr som marsvin, hamster og mus, blir utsatt for store påkjenninger og lidelser. I Norge må man ha tillatelse fra Mattilsynet for å teste på dyr, slik at vi kan være sikre på at den vitenskapelige nytten overstiger lidelsene forsøksdyrene blir utsatt for. 

Liker du fakta om dyr? Får masse nyttig informasjon om katter, hunder og mer i vår veterinærblogg!

Flere blogginnlegg

Elisabeth er veterinær og autorisert øyelyser med spesialisering innen øyekirurgi, samt videreutdanning innen indremedisin, generell kirurgi, oral kirurgi og ultralyd fra European School for Advanced Veterinary Studies i Toulouse.

Elisabeth Bjørnestad

Elisabeth er veterinær og autorisert øyelyser med spesialisering innen øyekirurgi, samt videreutdanning innen indremedisin, generell kirurgi, oral kirurgi og ultralyd fra European School for Advanced Veterinary Studies i Toulouse.