Endoskopi er en undersøkelse som gjør det mulig å se innsiden av ulike organ i kroppen. Det kan være nyttig når vi utreder for forskjellige sykdommer, men er sjelden det første vi tar i bruk når syke dyr kommer til klinikken. Endoskopet består av et rør med en fiberoptisk kabel og et lyskilde. Lyset går inn i endoskopet og vi kan se inn i et kikkhull og se hvordan det ser ut i enden av kabelen. Vi har det hele tilkoblet et videosystem slik vi ser det hele på en stor skjerm samt at vi kan ta bilder og film underveis. Vi har to forskjellige skop. Den ene er stiv mens den andre er bøyelige slik vi kan se inn i endetarm, ører, nese, lunge, magesekk, forreste del av tynntarm, tykktarm, skjede, blære, ledd, buk og brysthule. Dyrene som skal undersøkes med endoskopi må alltid ha narkose. Det er for i det hele tatt å ha mulighet for å gjøre undersøkelsen, for at ikke dyret skal bli engstelig samt for å beskytte kostbart utsyr mot skader.
Innholdsfortegnelse
Skopi av nese
Sykdommer i nesen kan vise seg på mange måter. Det kan være nysing, snøfting, snørr fra ett eller begge nesebor, neseblod eller hevelser. Oftest vil skopi være et ledd i undersøkelsen sammen med røntgen, dyrking etter bakterier eller sopp og cytologi der vi ser på celler fra en skylling av nesen. Under skopien ser vi innsiden i nesen og vi kan oppdage betennelser, fremmedlegemer som aks, gress, små kvister eller svulster. Endoskopet har en egen biopsikanal som gjør at vi kan ta ut små vevsprøver/biopsier som vi kan få analysert. Vi kan også fjerne fremmedlegeme med endoskopet. Et vanlig problem for katter er gress i nesen. Dette kan arte seg som enten lett nysing eller snøfting, men kattene kan også bli ordentlig dårlige med oppkast, dehydrering og sterkt nedsatt almentilstand. Oftest kan man pirke gresset ut med en tang bak i munnen, men av og til må vi bruke en tang gjennom biopsikanalen. Om sommeren har vi inne fra 1 til 2 katter hver eneste uke med gress i nesen. Årsaken til problemet er oftest at kattene spiser gress og deretter kaster det opp. Gresset sniker seg opp i nesen og der blir det sittende fast.
Skopi av luftveiene
Dette er nyttig i forbindelse med sykdommer i luftrøret eller langvarig lungesykdom. Langvarig hoste, hoste som ikke lar seg behandle med medisiner, akutt hoste der vi mistenker et rusk/fremmedlegeme i lungene, pustevansker eller funn på røntgenbilder av brystet er noen årsaker til at vi gjør denne undersøkelsen. Skopet gjør at vi kan se innsiden av luftrøret og de største bronkiene. Ofte er det interessant å gjøre en skylling av luftveiene. Vi sprøyter da inn en liten mengde vann og suger det raskt tilbake. Denne væsken kan sendes til bakteriologisk undersøkelse eller vi kan undersøke den i mikroskop for å se om det er betennelse tilstede. Luftrørskollaps på små huderaser og astma hos katt er to klassiske sykdommer der endoskopi er særlig nyttig.
Skopi av magesekk og tarm
Inniblandt får vi inn pasienter med mistanke om fremmedlegeme i mage og tarm. Da er endoskopet fint å ha. Vi kan undersøke magesekk, magesekk og tynntarm, tykktarm eller begge deler. Ofte undersøker vi både foran og bak siden det kreves ganske omfattende forberedelser til disse undersøkelsene. Da er det fint å undersøke ”hele” kanalen når man først er i gang. Dyrene må fastes mellom 24 og 48 timer for disse undersøkelsene. Dersom vi skal undersøke tykktarmen må de i tillegg drikke en del skyllevæske etter en spesiell oppskrift. Vi starter med spiserøret, går deretter inn i magesekken og videre inn i tolvfingertarmen så langt skopet rekker. Deretter snus dyret og vi undersøker tykktarmen helt opp til blindtarmen i overgangen mellom tynn- og tykktarm.
Underveis ser man etter unormale ting og tar ut mange biopsier. På denne undersøkelsen er det ikke uvanlig å ta ut mellom 25 og 30 små biopsier. Disse sendes til en undersøkelse hos en patolog og er ofte vel så viktige som den visuelle undersøkelsen. Gulping, langvarig oppkast, blodig oppkast, diarèer, blodige diarèer, vekttap og smerter ved avføring er noen grunner til å gjøre undersøkelser med skopet, men det er viktig å undersøket dyret godt i forkant. Blodprøver og røntgenundersøkelser er viktige i utredningen av de aller fleste pasientene med disse problemene. Under undersøkelsen kan vi oppdage betennelser i magesekk , magesår, fremmedlegemer i magesekk og svulster i mage og tarm,, men det er viktig å ta nok prøver underveis så vi kan få en nøyaktig diagnose når vi starter behandlingen. Vi kan også i enkelte tilfeller fjerne fremmedlegeme vha endoskopet så pasienten slipper kirurgisk behandling. Endoskopet er et veldig nyttig verktøy i utredingen av enkelte pasienter. Ta kontakt med oss på klinikken dersom du tror ditt dyr bør undersøkes eller dersom du har spørsmål til oss.
Følgende instrumenter benytter vi her på a-vet smådyrklinikk med stor glede.
I følgende video med tilhørende bilder bruker vi vårt øreskyllings-instrument (Storz videootoskop). I videoen kan man se hvordan vi bruker spyling/avsug og vinkling av instrumentet i øregangen for å fjerne en klump med gammel ørevoks. I tillegg fjerner vi rusk og rask som ligger langs kanalen og hår som vokser langt inne eller som kommer seg inn i øregangen fra utsiden. Dette gjøres med en skånsom børste. Vi har også muligheten til å bruke en tang hvis vi har behov for å gripe noe med presisjon.
Denne hunden har ekstern otitt, en inflammasjon av huden i den ytre øregangen. Hos hund kan ofte parasitter, fremmedlegeme eller allergier forårsake inflammasjonen.
For å gjøre ting mer komplisert, kan ørets form gjøre en hund utsatt for ørebetennelse. En trangere øregang med eller uten en unaturlig mengde hår i ytre og/eller indre del av øregangen gir mindre ventilasjon og skaper vedvarende luftfuktighet. Dette svekker hudens barriere og den blir mer utsatt for inflammasjoner. Inflammajonen kan føre til produsjon av større mengde ørevoks og øresekret. Dette gir dårlig til ingen ventilasjon av øret og kan skape en kronisk ørebetennelse.
Øreflushing med video-otoskop er en særdeles effektiv og skånsom måte å rense ørene på fordi vi eliminerer alt rusk og rask uten å skade huden i øregangen.
